Miljøsituasjonen i Harstad havn

De første undersøkelsene ble utført allerede i 1976. Og siden 1990 er det gjort en rekke undersøkelser. Det ble i 2009, basert på disse tidligere undersøkelsene, identifisert et manglende datagrunnlag for å kunne kartlegge utslippskildene og derfor et behov for supplerende undersøkelser.

Norges Geotekniske Institutt (NGI) i samarbeid med Akvaplan-niva fikk i oppdrag av Harstad kommune å utføre de supplerende undersøkelsene for å bedre det eksisterende datagrunnlaget for å kunne prosjektere best mulige tiltak og tiltaksløsninger.

Det ble i siste rapport fra NGI (20081405-3) konkludert med at sedimentene, slik de ligger i dag fører til spredning av forurensning, og at det er nødvendig med tiltak for å forhindre spredning. Varig forbedret miljøtilstand vil bare kunne oppnås gjennom kontroll av tilførselskildene.

Kostholdsråd

Basert på resultatene av de biologiske undersøkelsene utført av Akvaplan-niva er Harstad havn omfattet av kostholdsråd (figur 1) som er begrunnet i forurensning av miljøgiftene polyklorerte bifenyler (PCB), bly (Pb) og kadmium (Cd). Den første kostholdsrådsundersøkelsen ble utført i 1997-98 med en påfølgende undersøkelse høsten 2008. Resultatene fra 2008 viste at nivåene av de fleste miljøgiftene er i ferd med å avta. PCB-nivåene viste imidlertid et mer uklart bilde ettersom enkelte prøver viste høyere nivå.

Figur1: Området omfattet av kostholdsråd

Figur 2: Oversikt over inndelingen av Harstad havn i delområder og en del prøvepunkter

Risiko for human helse

Klima og forurensningsdirektoratet (Klif) har utarbeidet en veileder for risikovurdering av forurenset sediment som skal brukes i forbindelse med beslutning om miljøtiltak. Dette er en trinnvis risikovurdering som også skal si noe om risikoen for human helse. For å kunne vurdere human eksponering benyttes et beregningsverktøy som beregner grenseverdier for risiko.

Undersøkelsene i Harstad har dokumentert at grenseverdiene for human risiko overskrides for bly (Pb), kadmium (Cd), kvikksølv (Hg), polyaromatiske hydrokarboner (PAH), polyklorerte bifenyler (PCB) og tributyltinn (TBT) i alle de 6 delområdene (figur 2).

Risiko for effekter på økosystemet

PNECw (potensielt null effekt nivå) er en normverdi som er beregnet ut fra økotoksikologiske laboratorietester. Denne verdien sier noe om mengden miljøgifter vannlevende organismer tåler.

Konsentrasjonen av miljøgifter som organismene i Harstad eksponeres for overskrider PNECw verdien i samtlige delområder. Det vil si at organismene eksponeres for så høye konsentrasjoner av miljøgifter at det vil kunne gi negative effekter på økosystemet.

Spredning til vannmassene

Det er påvist spredning av forurensning fra sedimentene til vannmassene i alle delområder. Delområde 1 peker seg ut med den høyeste spredningen av forurensning generelt. Spredning av tungmetaller er størst i delområde 1, av PAH og PCB i delområde 3 og av TBT i delområde 4.

Det skilles mellom spredning via diffusjon og spredning grunnet propelloppvirvling. I delområde 1 dominerer spredningen på grunn av propelloppvirvling. I dette området er vanndypet grunnere enn 20 m i hele delområdet samt at det pågår skipstrafikk og småbåttrafikk. Spredning på grunn av propelloppvirvling dominerer også delområde 3 hvor hoveddelen av skipstrafikk foregår. Diffusjon er den dominerende spredningsveien i de øvrige delområdenen 2,4,5 og 6

Miljøsituasjonen og anbefalinger av tiltak er beskrevet i ”Tiltaksplan Harstad havn, fase 2” utarbeidet av Fylkesmannen i Troms og i NGIs rapport 20081405-3.