Kilder

Kildene til forurensningene i Harstad indre havn er diskutert av både Akvaplan-niva (Jørgensen E., Velvin R. og Killie B., 2000), Sweco Grøner (Mørch T., 2005c) og NGU (Jartun M. og Volden T., 2006).

Mulige kilder til forurensning av indre Harstad havn, i tilfeldig rekkefølge (Mørch, T., 2005c):

• Nedbør og deponering av snø
• Overvann fra befestede arealer (kaier, veier, tak, plasser og tunneler)
• Tilførsler med havvannet
• Tilførsler fra bekker og elver
• Kommunal kloakk. Direkte utslipp og overløp ved mye nedbør
• Utslipp fra industrivirksomhet, skipsverft, slip og annen industri
• Individuelle punktavløp (bensinstasjoner, bilverksteder, biloppsamlingsplasser, sykehus, tannleger, krematorier, fotografer, gartnerier, analyselaboratorier)
• Lekkasje fra forurenset grunn, inkl. sigevann fra søppelfyllinger, havneutfyllinger, massedeponi
• Sigevann fra nåværende og avsluttete søppeldeponi
• Gamle synder og utslipp fra tidligere tiders ukontrollerte aktiviteter
• Utslipp fra skip og båter (slitasje av bunnmaling, utlekking)
• Uhellsbetingete utslipp (trafikkuhell, lekkasjer og utslipp)
• Ulovlige utslipp via private eller kommunal kloakk og ulovlige deponier

Det er i innledende faser gjort miljøtekniske undersøkelser i området rundt Harstad havn for å undersøke aktuelle kilder i området.

Sweco Grøner konkluderte i sin rapport i 2005 med at avrenning fra deponier, utslipp fra skipsverft, utslipp fra kommunal kloakk og spredning og utslipp fra skipstrafikken var de viktigste kildene. I ettertid har Harstad kommune lagt om den kommunale kloakken som har blitt samlet og gjennomgår mekanisk rensing før den slippes ut ved Holstneset og anses derfor ikke lenger som en kilde. I tillegg ble det i januar 2008 forbudt å bruke TBT på båter, derfor anses betydningen og spredningen fra skipstrafikken å minke.

I forbindelse med NGIs vurderinger i 2008 ble skipsverftene og de tre deponiene i Russevika, Seljestadfjæra og Hjellholmen vurdert å være de viktigste gjenværende kildene. Det ble derfor i supplerende undersøkelser utført av NGI 2009 gjort konsentrerte undersøkelser med sedimentfeller utenfor disse kildeområdene.

NGI konkluderte i sin rapport 20081405-3 med at skipsverftene anses som den viktigste pågående kilden til forurensning av sedimentene, og utslipp herfra må stoppes før tiltak i sedimentene iverksettes. Dette gjelder utslipp av TBT, PAH, Cu og mulig Hg.

Deponiene tilfører en betydelig transport av løste metaller og organiske miljøgifter til vannmassene, men betydningen for ny forurensning av sedimentene vurderes å være mer begrenset. Deponiene skal overvåkes frem mot tiltaksstart

Avløpsvannet fra Harstad kommune gjennomgår mekanisk rensing før det slippes ut i sjøen. For å forklare de høye Hg konsentrasjonene som ble påvist i sedimentfellene i de supplerende undersøkelsene i 2008 ble det tatt prøver av det kommunale avløpsvannet.

Analyseresultatene viste en fordoblet Hg konsentrasjon sammenlignet med tidligere analyser. Konsentrasjonen var i samme størrelsesorden som spylevannsprøven fra Kaarbø skipsverft.

Kommunen har høsten 2009 tatt ny vannprøve av avløpsvannet som viste halvert konsentrasjonen av Hg sammenlignet med 2008 prøven. Den siste vannprøven samsvarer med tidligere funn. Kommunen avventer videre prøvetaking da det skal komme nye renserutiner av det kommunale avløpsvannet.

Nasjonalt skipsverftprosjekt

Miljøvernmyndighetene har vurdert 274 områder med både aktive og nedlagte skipsverft. På bakgrunn av denne vurderingen ble det valgt ut 109 prioriterte områder som skal undersøkes nærmere som en del av en nasjonal handlingsplan for oppryddingen i forurensede sedimenter. Resultatene av undersøkelsene vil danne grunnlag for eventuell videre oppfølging med nødvendige undersøkelser og tiltak på land og i sjø.

I Troms fylke ble Harstad ship & Offshore services, Kaarbøverkstedet, Mathiassen mek. Verksted, Nielsen Einar S mek. Verksted, Tomek og Tromsø skipsverft høyest prioriterte lokaliteter. Fylkesmannen er miljømyndighet og følger opp disse skipsverftene for oppryddingstiltak.

Innen 2010 skal forurensningstilstanden i sjøbunnen for de høyeste prioriterte lokalitetene være undersøkt og eventuelle behov for tiltak være avklart.