Om senstrumsutvikling

• Arkitekturpolitikk
• Barn og unge
• Belysning
• Boligpolitikk
• Byggeskikk og estetikk
• Byrom
• Festivaler
• Fortetting
• Grønnstruktur
• Handel og service
• Identitet og omdømmebygging
• Kjøpesenter
• Klima
• Kollektivtransport
• Kulturminner og kulturmiljøer
• Luftforurensning og støy
• Møteplasser og offentlige rom
• Næringsutvikling
• Sykkeltrafikk
• Universell utforming
• Vann
• Veg- og gateutforming

Arkitekturpolitikk

Arkitekturfeltet er komplekst og sektorovergripende. Regjeringen presenterte derfor en ny arkitekturpolitikk høsten 2009. Dokumentet "arkitektur.nå" søker å løfte arkitekturen og skape en helhetlig arkitekturpolitikk.

Bygninger, byer og tettsteder møter nye utfordringer knyttet til klimaendringer, vekst og transformasjon. Dette har økt behovet for ny kunnskap og kompetanse både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Regjeringens arkitekturpolitikk legger til grunn en bred definisjon av arkitekturbegrepet som omfatter alle våre menneskeskapte omgivelser. "Det favner både bygninger og anlegg, uterom og landskap. Det handler om enkeltbygg og bygninger i samspill, om helheten i byer, tettsteder og landskap".

Mer informasjon om temaet arkitekturpolitikk

Barn og unge

God planlegging er grunnleggende for trygge oppvekstkår, møteplasser, lek og aktivitetsfremmende omgivelser samt god helse.

Gjennom den nye plandelen av plan- og bygningsloven av 2009 og rikspolitisk retningslinje er barn og unges interesser styrket i planleggingen.

Mer informasjon om temaet barn og unge

Belysning

Over hele landet satses det på lysplanlegging og lysdesign for å skape attraktive byer og tettsteder samtidig som man reduserer energiforbruket. Riktig bruk av lys øker folks trivsel, trygghet og tilgjengelighet. Belysning utgjør omtrent 15% av totalt el-forbruk i Norge!

Ved årsskiftet 2010/2011 vil en nasjonal veileder om belysning og stedsutvikling være ferdig. Veilederen er et samarbeid mellom Miljøverndepartementet, Statens vegvesen Vegdirektoratet, Enova, Husbanken og Lyskultur.

Mer informasjon om temaet belysning

Boligpolitikk

En god bolig og gode uteområder er en betingelse for et godt og meningsfylt liv. I både byer og tettsteder er det viktig at bebyggelsen har god kvalitet og løsninger som gjør hverdagen enkel for folk.

Boliger bør lokaliseres nær sentrum med god tilgjengelighet til butikker og offentlige tjenestetilbud. I tillegg bør det tilrettelegges for kollektive transportløsninger. Gode uteområder for lek, rekreasjon og sosialt samvær er viktig, særlig for grupper som eldre, barn og funksjonshemmede. Det kan også være lurt å blande boliger for ulike grupper for blant annet å motvirke opphoping av sosiale problemer.

Mer informasjon om temaet boligpolitikk

Byggeskikk og estetikk

God byggeskikk er en kvalitet ved de bygde omgivelser der hensyn til fysisk og sosialt livsmiljø, ressursbruk/energi, universell utforming og estetikk inngår i en stedlig helhet.

Husbanken har ansvar for det statlige arbeidet med å fremme god byggeskikk. I allminnelighet kan vi si at alle type byggverk som tilfører noe til stedet der de står oppleves som god byggeskikk. Gode byggverk er utformet slik at de er egnet til sitt formål, de er vakre og varige. Husbanken ønsker å bidra til en bærekraftig stedsutvikling. Innsatsen skal rettes mot det bygde miljø som helhet, og skal både omfatte nybygging og eksisterende bygningsmasse.

Mer informasjon om byggeskikk og estetikk

Byrom

Byrom som torg, gågater og miljøgater er viktige møteplasser. Tradisjonelle møtesteder vokste fram rundt veikryss, torg, allmenning eller brygge. Byspredning og økt mobilitet førte til at mange tradisjonelle møtesteder mistet sin posisjon og ble dominert av biltrafikk. For å gjenskape et levende sentrum må byens eller tettstedets sentrum igjen bli det naturlige møtestedet i folks liv.

Mange byrom ble de siste tiår planlagt uten å tenke på samlingspunkt og møtesteder for fotgjengere. Et godt og levende sentrum bør være det administrative og kulturelle midtpunktet i folks liv og ha tjenester og servicetilbud folk trenger til daglig. Dette kan være butikker, arbeidsplasser, skole, kino, kafeer og offentlige tjenester.

Mer informasjon om temaet byrom

Festivaler

Et godt kulturtilbud gjør et sted attraktivt - både for dem som bor der, og for besøkende. En festival kan gi økonomisk utvikling, styrke stedets image og folks identitetsfølelse.

Mer informasjon om temaet festivaler

Fortetting

Miljøvennlig by- og tettstedsutvikling forutsetter at ny utbygging i hovedsak skjer gjennom fortetting og mer effektiv bruk av arealer innenfor byggesonen. Dette stiller store krav til kommunen og utbyggere om å sikre de fysiske kvalitetene ved bymiljøet.

For å oppnå et bedre bymiljø må vi utvikle tettere byer og steder som er tilrettelagt for gange, sykkel og kollektivtransport. Samtidig må vi sørge for nærhet til service- og kulturtilbud, mangfold og variasjon. Gjennom planlegging må kommunene sikre grønnstruktur og kvalitet i utforming av bebyggelse, byrom og utemiljø, samt ta hensyn til landskap og verdifull eldre bebyggelse. Mange foretrekker byens og stedenes tetthet og nærhet, liv og aktivitet, variasjon og overraskelser, fremfor et byområde som er spredt utover og som krever store trafikkanlegg. God fortetting gir samfunnsmessige gevinster som lavere driftskostnader, et mer variert boligtilbud, mindre transport og arealbruk i tillegg til visuelle kvaliteter og nye møteplasser.

Mer informasjon om temaet fortetting

Grønnstruktur

Naturen i og rundt byer og tettsteder er viktig for folks trivsel, helse, rekreasjon, opplevelse og friluftsliv. Utbygging og fortetting kan være en trussel mot de grønne områdene og det biologiske mangfoldet.

De fleste norske byer og tettsteder har en unik beliggenhet der naturen danner en ramme rundt bebyggelsen. En kombinasjon av urbane tilbud med nærhet til rekreasjon og naturopplevelser, gjør at mange finner seg godt til rette i tettbygde strøk. Byer og tettsteder vokser, og det er et nasjonalt mål at mer av utbyggingen bør foregå innenfor byggesonen.

Mer informasjon om temaet grønnstruktur

Handel og service

Handel og service er grunnleggende for et vitalt og sterkt sentrum. Et godt handels- og servicemiljø øker verdien av sentrums andre goder som arbeidsmiljø, omkringliggende boligområder, infrastruktur, kollektivtilbud, møteplasser og kulturtilbud.

Byer og steders grunnidé ligger i markedsplassen. De gamle kaupanger og ladesteder vokste i sin tid frem som handelssentra. Fortsatt er handel og service grunnleggende funksjoner for et sterkt og attraktivt sentrum og en av de viktigste årsakene til at vi reiser dit.

Mer informasjon om temaet handel og service

Identitet og omdømmebygging

Kommuner og steder som har et godt og realistisk omdømme står bedre rustet i kampen om ressurser, mennesker og arbeidsplasser. Den beste garantien for å skape et positivt omdømme er stolte og fornøyde innbyggere og næringsdrivende.

Stedsutvikling kan være en viktig strategi for å bedre omdømmet, både gjennom å bedre innbyggernes oppfatning av eget sted og gjennom positiv mediaomtale i forbindelse med resultater av arbeidet. Kulturminner og kulturmiljøer er viktige for identitet, historie, og folks tilhørighet og bør ha en viktig rolle i utvikling og profilering av regioner, byer og tettsteder.

Mer informasjon om temaet identitet og omdømmebygging

Kjøpesenter

Kjøpesentre utenfor byer og tettsteder fører lett til redusert omsetning og tomme butikklokaler i sentrum og gjør det dermed vanskeligere å skape et attraktivt og levende sentrum. Kjøpesentre inne i sentrum må utformes med kvalitet og tilpasses omgivelsene på en god måte.

Mer informasjon om temaet kjøpesenter

Klima

Stedsutvikling kan bidra til reduserte klimagassutslipp og bedre klimatilpasning

Klimaendringene er en av vår tids største utfordringer. Over 20% av Norges klimagassutslipp kommer fra aktiviteter der kommunene sitter med viktige virkemidler. Kommunene har derfor et stort ansvar for å redusere egne klimagassutslipp og samtidig tilpasse seg de endringene i klima, vær og natur som global oppvarming fører med seg.

Mer informasjon om temaet klima

Kollektivtransport

Nasjonale utfordringer knyttet til velferd, mobilitet, transport, universell utforming og miljø kan ikke løses uten at det legges til rette for mer og bedre kollektivtransport.

I stedsutviklingsarbeidet må en sørge for at det blir lagt til rette for best mulig vilkår for kollektiv transport tilpasset tettstedet eller byen. Det er mange plangrep som må bli tatt for å få dette til.

Mer informasjon om temaet kollektivtransport

Kulturminner og kulturmiljøer

Kulturminner og kulturmiljøer er kilder til kunnskap og opplevelser, for utviklingen av lokalsamfunn og for verdiskaping for næringslivet. De forteller om samfunnsutviklingen og er viktige for identitet, historie, og folks tilhørighet.

Mer informasjon om temaet kulturminner og kulturmiljøer

Luftforurensning og støy

Ren luft og rolige omgivelser er viktig for folks helse og trivsel. God areal- og transportplanlegging, og bevisst plassering av virksomheter og boliger kan forhindre luftforurensning og støykonflikter.

Lokal luftforurensning er et problem i de største byene i Norge, selv om utviklingen de siste ti årene viser en betydelig bedring. Utslipp fra vedfyring og annen forbrenning, eksosutslipp fra kjøretøy, vegstøv og annet svevestøv er de viktigste årsakene til lokal luftforurensning. Kommunene har fått hovedansvaret for luftkvaliteten lokalt, og det må lages tiltaksplaner når luften blir for dårlig. I 2003 kom det lovfestede krav til lokal luftkvalitet og de største bidragsyterne til forurensingen må gjennomføre tiltak dersom grenseverdiene overskrides.

Mer informasjon om temaet luftforurensning og støy

Møteplasser og offentlige rom

Byrom som torg, gågater og miljøgater er viktige møteplasser. Tradisjonelle møtesteder vokste fram rundt veikryss, torg, allmenning eller brygge. Byspredning og økt mobilitet førte til at mange tradisjonelle møtesteder mistet sin posisjon og ble dominert av biltrafikk. For å gjenskape et levende sentrum må byens eller tettstedets sentrum igjen bli det naturlige møtestedet i folks liv.

Mange byrom ble de siste tiår planlagt uten å tenke på samlingspunkt og møtesteder for fotgjengere. Et godt og levende sentrum bør være det administrative og kulturelle midtpunktet i folks liv og ha tjenester og servicetilbud folk trenger til daglig. Dette kan være butikker, arbeidsplasser, skole, kino, kafeer og offentlige tjenester.

Mer informasjon om temaet møteplasser og offentlige rom

Næringsutvikling

Folk ønsker å bo på trivelige steder med et variert kultur- og fritidstilbud, og et godt kommunalt service- og tjenestetilbud. Attraktive byer og steder betyr mer og mer for bedrifters levedyktighet dette har ført til økt samarbeid mellom kommuner og næringslivet om stedsutvikling.

Næringslivet er avhengig av langsiktige og forutsigbare rammevilkår. God stedsutvikling legger langsiktige mål og rammer for utviklingen av lokalsamfunnet og bidrar dermed til å skape en slik forutsigbarhet. Gjennom arbeidet skapes det også optimisme og stolthet blant stedets innbyggere og næringsliv dette kan bidra til økt investeringsvilje. Antall henvendelser til kommunene om etablering av ny næring har økt på steder som har lykkes med sin stedsutvikling.

Mer informasjon om temaet næringsutvikling

Sykkeltrafikk

Nasjonal sykkelstrategi har som mål at det skal bli tryggere og mer attraktivt å velge sykkel som fremkomstmiddel. Statens vegvesen har ansvar for å være pådriver og spre kunnskap om sykling og sykkeltiltak til kommuner, kollektivtrafikknæringen, arbeidsgivere og andre.

Mer informasjon om temaet sykkeltrafikk

Universell utforming

Universell utforming er blitt en selvfølge i bygge- og stedsutviklingsprosjekter. Men for mange steder er universell utforming fortsatt mer en visjon enn en realitet.

Mer informasjon om temaet universell utforming

Vann

Vann er grunnleggende for beliggenheten av våre norske tettsteder og byer.

Vannet er grunnlaget for vår eksistens! Vannet er logikken i landskapet og vann er livgivende! Byene hadde ikke ligget på disse stedene hvis Norge ikke hadde hatt vann. Berggrunnsgeologi – svakhetssoner og forkastningssoner, vannløp og kvartærgeologien som la siste hånd på landskapets utforming, innsjøer, vassdrag, deltaer, osv. Deretter transportårer, båter og fløting langs elvene, havneutløp fra kystsonen. Viser en liten kavalkade av ulike byer der vann er sentralt element i byens landskapsbilde.

Mer informasjon om temaet vann

Veg- og gateutforming

Veger og gater er sentrale elementer i utviklingen av byer og tettsteder og må planlegges med omhu. Viktige spørsmål som må stilles er blant annet; Hvor skal trafikken gå gjennom byen eller tettstedet? Hvordan legge til rette for sykkelbruk? Hvordan planlegge for gående? Hvor skal stedets møteplasser og kollektivknutepunkter lokaliseres? Hvordan legge til rette for parkering?

Mer informasjon om temaet veg- og gateutforming